Hei!

I løpet av vinteren får jeg ofte spørsmål om hvordan jeg takler skredfaren. Jeg elsker fjellet og for å kunne ha størst mulig glede av det, må jeg ta visse forholdsregler.

Jeg er så heldig at jeg bor på en plass der det er massevis av flotte fjell, som jeg kan besøke selv på faregrad 4. Familie og venner vet godt at jeg er på tur i all slags vær, så jeg får ofte bekymringsmeldinger fra de så snart det varsles fare for skred.

I forhold til sosiale medier har jeg bevisst valgt å være tilbakeholden når temaet skred kommer opp. Jeg har heller ikke uttrykt mine tanker rundt andre sine vurderinger. Både i forhold til de gangene det går bra, og de gangene det ikke gjør det.

Dette innlegget handler ikke om min kunnskap. Men nå som jeg har fått meg blogg, tenkte jeg det kunne være aktuelt å dele noen av mine erfaringer og vurderinger.

Dette er ingen fasit og jeg snakker kun på vegne av meg selv. For at familie og venner skal slippe å engste seg når jeg er på tur, ønsker jeg å dele til dere hvilke forholdsregler jeg tar.

Jeg har erfart at det fra år til år kan være store variasjoner i når snøen kommer, hvor mye og hvor lenge den blir liggende. Likevel har jeg fra jeg startet å gå på topptur alltid hatt en grunnregel for meg selv. Jeg pleier å dele vintersesongen i to og planlegger mine turmål ut i fra dette.

Første halvdel går som regel fra oktober til midten av mars. På denne tiden kommer snøen ofte i kuldeperioder, og det er mye vær og vindforhold som kan skape utfordringer i forhold til fare for eventuelle løssnø- og flakskred.

I starten av sesongen går jeg ofte i mørket. Da har jeg naturligvis ikke samme oversikten over fjellet som i dagslys, og får ikke sett eventuelle faretegn som skavler eller lest terrenget på samme måte som når det er lyst.

Selv om jeg bruker hodelykt og velger kjente fjell har jeg i tett snøvær opplevd å havne på steder der jeg aller helst ikke burde vært. Derfor går jeg alltid sammen med andre på hodelyktsturer, selv på Rødtinden.

Når det er 12 minus, har jeg også i bakhodet at jeg kan skade meg på tur. Tanken på å bli liggende skadet på fjellet i mørket er ikke fristende. Noen steder er det dårlig telefondekning, og jeg beregner alltid at det kan ta minst opptil 3 timer før hjelp når frem. Derfor er jeg også nøye med hva jeg har med i sekken, heller for mye enn for lite.

Andre halvdel går fra midten av mars til ut juni. I denne perioden har snøen ofte fått satt seg litt, solen varmer og vi har fått høyere temperaturer som gir andre typer virkninger på snøen. I siste del av sesongen er «slushskred» og solpåvirkede skavler det jeg er mest oppmerksom på.

Jeg har stor respekt for fjellene, og denne inndelingen betyr i praksis at jeg er konservativ og velger slakere topper i begynnelsen av sesongen. Jeg har alltid vært redd for snøskred og det har faktisk vært min aller største frykt. I den forbindelse har jeg ofte fått høre at jeg er pinglete og for forsiktig. Jeg tar alltid vurderinger i samråd med mine turvenner, men jeg går ikke på steder der jeg føler meg usikker. For at jeg skal ha det fint på tur er jeg avhengig av at jeg ikke føler meg utrygg, og jeg mener det er viktig å følge magefølelsen.

Prisen jeg eventuelt må betale for å velge høyere risiko i fjellet mener jeg er for stor, og jeg er ikke villig til å ta den. Det er viktig for meg å ikke la meg overtales eller la meg «presse» til å gå på steder hvor jeg ikke føler meg komfortabel. Selv om det som oftes går bra, kan det i mange tilfeller like gjerne handle om flaks, ikke at man nødvendigvis har tatt den riktige vurderingen.

Før jeg starter turen planlegger jeg alltid hvor jeg skal kjøre ned, og jeg ender som regel med å kjøre ned der jeg har gått opp.

Jeg mener kommunikasjon på tur er viktig, og avklare på forhånd hva man gjør dersom en i turfølget vil snu. Selv om jeg ikke liker å snu før jeg kommer til toppen, så ser jeg ikke på det som et nederlag. Fjellene står der og jeg kan alltids komme tilbake.

Jeg bryr meg ikke så mye om hvor andre har gått, men tar egne valg basert på mine observasjoner og magefølelse. Selv om mange har vært på samme fjell før meg og jeg velger følge et ferdigtråkket spor, går jeg alltid ut av sporet for å kjenne på snøen. Det gir meg noen svar på hva jeg har å forholde meg til. Jeg har funnet ut at dette er det som passer best for meg for at jeg skal føle meg trygg.

Det er selvfølgelig mye enklere å gå i spor som er ferdigtråkket, men der er snøen ofte sammenpakket og gir lite informasjon om hvordan forholdene er. Jeg tror mange kan henge seg på andres spor, og tenker at fjellet er trygt så lenge andre har gått der før. Jeg tror også at mange har lavere terskel for å kjøre ned en fristende fjellside, dersom noen har «åpnet den».

Det hender jeg hører drønn i snøen selv på flat mark, dette tar jeg som et tydelig signal på at jeg bør være ekstra på vakt. De dagene går jeg kun i slakt terreng der sannsynligheten for å utløse skred er mindre. Jeg er også ekstra bevisst på hvilket terreng jeg befinner meg i. Noe av det viktigste jeg gjør er å lese terrenget, og jeg ser alltid etter eventuelle utløpssoner og terrengfeller. I tillegg til å følge med på været fra vinteren starter, går jeg på skredseminarer, leser artikler, sjekker skredkart og varsom.

Det er flere folk i fjellet nå enn da jeg startet å gå på topptur. Dette fører til at grenser flyttes og jakten på urørte fjellsider er større enn før. Alle som kjenner meg vet at en av mine største hobbyer er fotografering, og at jeg på tur alltid er på jakt etter nye og spennende motiver. Selvsagt er det fristende å tøye grensene for å bestige de spektakulære toppene på denne tiden av året når vi har det fine arktiske lyset. Men disse turene får vente til jeg er så sikker som jeg kan bli, for å unngå skred.

Mine tips er:

Følg med på været gjennom vinteren
Gå på skredkurs
Lær deg å lese terrenget
Gjør egne vurderinger
Stol på deg selv
Ha alltid med deg varme klær dersom det plutselig blir væromslag
Kjør ned der du går opp
Øv på sender-mottaker sammen med dine turvenner, og sjekk batteriene
Følg med på Varsom og RegObs
Mange topper har fargekoder som viser skredfarlige områder/bratthetskart. Disse finner du blandt annet på RegObs