Hei igjen 😊

Torsdag og fredag var solen tilbake i Tromsø, og det passet bra ettersom jeg hadde avtaler og skulle på tur. ☀️

Hele uken har vært preget av mye vind og nedbør, før det klarnet opp på torsdagen.

Skredfaren økte, og før jeg kom meg i bilen torsdag fikk jeg høre om flere skred som hadde gått i nærområdet. Skred som var fjernutløste, selvutløste og skred utløst av skikjørere.

Været har vært nydelig de siste dagene, og mange flotte fjelltopper fristet veldig, men på grunn av vind fra alle himmelretninger og faregrad 3-4 valgte jeg konservative turmål.

Jeg har fått høre at jeg er egoistisk og uansvarlig som oppsøker fjellet nå. Men det er ikke farlig å gå på fjellet dersom man tenker seg om og unngår skredterreng. Det finnes massevis av flotte turer man kan ta på dager som dette, og få superfin skikjøring. Så de kommentarene velger jeg overse. De kommer dessuten oftest fra de som ikke ferdes i fjellet selv. 🤷‍♀️

Torsdagen gikk turen til Tverrfjellet på Kattfjordeidet sammen med Pernille og Anton. Der var snøen ganske vindpåvirket, men det ble likevel overraskende fin nedkjøring. Solen varmet litt, men det ble fort kjølig på toppen da det var et lite drag i luften.

På fine varmere dager, anbefales det ta turen helt opp til selve Tverrfjellet som er 675 moh.

Fredag morgen kom det nye meldinger om skred, så også i dag måtte jeg tenke konservativt i forhold til turmål.

Ut mot fastlandet lå det skyer, så kursen ble satt ut mot Kvaløya og Håkøybotn sammen med Espen.

Det sto mange biler på parkeringen, det var tydelig at flere hadde tatt turen ut dit for å nyte godværet i vinterferien.

Lille Blåmann har jeg besøkt mange ganger, men i fjor var jeg faktisk ikke der. Så det var fint å komme tilbake dit igjen.

Når jeg først tar turen opp til Lille Blåmann, pleier jeg stikke bortom Stolhovet i samme slengen. Den ser lengre ut å gå til enn det faktisk er. En litt mer luftig og alpin topp og man kan derfra få en fantastisk utsikt ut mot fjellrekken på Kattfjordeidet. Den kan være litt isete rundt varden og på kantene, så her må man utvise litt forsiktighet.

Hele veien opp gikk vi i sol og nesten vindstille. Men fra Lille Blåmann og ut mot Stålhovet var det som om vinden var sluppet ut av en sekk, for der ble det etterhvert ganske friskt! Vi valgte derfor stoppe før toppstøtet for å skifte til varmere klær.

På returen fra Stolhovet hadde sporene våre blåst igjen, så etter et kort besøk der var det bare å sette kursen nedover og tilbake til bilen.

Fellene ble tatt av på Lille Blåmann og vi valgte kjøre ned mot Straumsbukta fordi vinden hadde snudd og kom fra nord-vest. Velger du denne nedkjøringen, må du være oppmerksom så du ikke kjører inn i skredfarlig terreng. Det kan fint unngås ved å stoppe opp og planlegge nedkjøringen underveis.

Selv om vinden tok godt, så var det også der overraskende flott snø, hele veien tilbake til bilen.

Forøvrig heter Lille Blåmann egentlig Botnfjellet, og Stålhovet heter Litje-blåmannen.

Turen i dag ble avrundet med sushi på Friends i Tromsdalen. Har du ikke vært der, så anbefales det virkelig å ta seg en tur. Nydelig mat og god service!