Hei igjen! 🐣

Onsdag 17. april 2019 valgte vi å kjøre fra hytta og inn mot Tromsø for å ta oss en tur på Hatten som ligger mellom Kattfjordeidet og Ersfjorden.

Jeg bruker nesten alltid å starte fra Ersfjorden ved veis ende. Her er det en litt større avkjøring hvor man kan parkere. Ved enden av veien er det en del hus, og jeg spør som regel om lov til å parkere der dersom jeg treffer på noen av de som bor der.

Vi møtte på en gjeng som hadde parkert i svingen hvor det er et busstopp, og som hadde fått kjeft fra en mindre hyggelig bussjåfør. Her hadde det visstnok ikke vært noen gode påskeønsker, men trusler om både det ene og andre samt ringing til politiet. 😳

Vel, vi fikk ingen kjeft og sola skinte fra blå himmel, så dette kom til å bli en fantastisk dag på et morsomt fjell. ☀️

Vi spente på oss skiene, og kjente med en gang at snøen var hard som betong. Vi så på hverandre, og begge tenkte nok det samme - WTF. 😬

Da starten lå i skyggen, tenkte jeg at det kom til å bli bedre lengre opp hvor sola skinte på snøen.

Men selv om sola skinte på både oss og fjellsiden, var snøen fortsatt som betong. Hva i all verden var dette for noe. Dagen før hadde vi kjørt i skikkelig slush selv om det var overskyet, og i dag var det panserskare så dette føret kom som en overraskelse.

Snøen endret seg fra å være skarete med litt gjennomslag, til å bli skare uten gjennomslag, men været var helt upåklagelig med sol og helt vindstille. Heldigvis 🙏

Ved toppen var det stein hardt med frosne gamle spor, og om vi ikke hadde skjønt det på vei opp så var det ikke lenger noen tvil om at det kom til å bli utfordrende med nedturen. Etter å skrapet seg ned fra toppen fikk vi kjørt et lite parti på ca 200 meter hvor snøen var hard uten gjennomslag, etter dette var det utrolig vanskelig kjøreforhold. Inn i mellom noen heng fant vi myk vårsnø, men mest av alt fikk vi gjennomslagskare.

Humøret sank og det var overhodet ikke morsomt å kjøre ski. Man kan vel knapt kalle det for skikjøring. Det gikk i sikk sakk kjøring med dårlige forsøk på å få svingt skiene.

Vi valgte å sette kursen mot bussholdeplassen ved svingen, i håp om at snøen var mykere der. Men neida, samme forhold også der.

Til slutt ble jeg så irritert at jeg valgte å ta av meg skiene, og gå ned mot veien. 🤬

Det er ikke ofte det skjer, men det var totalt håpløst å manøvrere skiene under de forholdene. Jeg ville heller ikke ta noen risiko som kunne medføre fall og skade.

Hatten er et utrolig fint og morsomt fjell å kjøre på når det er bra snøforhold. Fjellet har mange muligheter, og det er i tillegg en tur som kan gjøres kjapt dersom man har dårlig tid. På denne turen var oppturen finest, der nedturen var en nedtur bokstavelig talt.

Hatten fortjener bedre omtale enn denne, jeg legger derfor ved et par gamle bilder, som viser hva hatten virkelig er god for.

Info om Hatten:

Turlengde ca 2-3 kilometer. Tidsforbruk 2-3 timer. Kjøretid fra Langnes ca 25 minutter. Parkering ved snuplass i enden av veien (kan være greit å spørre om tillatelse)

Vær obs ikke parker ved snuplass/busslomme. Vær oppmerksom på at det finnes en del heng brattere enn 30 grader langs hovedruten.

Hatten er en fin passe lang tur, med flott utsikt, effektive høydemeter og fine nedkjøringsmuligheter.